Her kan du la deg høre i forbindelse med at Bodø kommune nå utarbeider strategi for skoleeierskapet 2008-11. Høringen er i prinsippet åpen for alle, men for å komme i betraktning må du først i kommentaren skrive hvem du er og hvem du representerer. For å forenkle arbeidet vårt er det fint om du refererer til hvor i dokumentet du vil ha inn eller ut formuleringer.
Høringsfrist er 15. april 2008
Velkommen med din kommentar !
Selve høringsdokumentet finner du her; Bodø kommunes skoleeierskap 2008-11 - høringsdokument
mars 26, 2008 at 2:59 pm
Høringsinnspill til strategidokumentet fra Bent-Cato Hustad – leder for PPT.
Punkt 4.1 foreslås endret betegnelse fra grunnskoleloven med forskrift til Opplæringslova med forskrift.
Punkt 6.1 om Resultatkvalitet.
Under Resultatkvaliteten er det elevene som er gjenstand for hva som kommer ut i kvalitet.
Det er rikelig med resultatmål for eleven, og noe mindre prosessmål for eleven. Utvikling av gode læringsstrategier for eleven kunne vært et resultatmål for skolen. Punktet er vel delvis dekket av gode læringsferdigheter.
Elevenes prosesskvalitet er vanskeligere å mål, men formen som PISA-undersøkelsen blir gitt på krever også slik kompetanse hos elevene.
Helhetlig kompetanse forslås endret til sosial kompetanse som i de fleste definisjoner inneholder tilpasningsevne og evnet til selvhevdelse.
april 7, 2008 at 7:46 am
Kjell Lutnes leverte dette per mail:
Hei Per Oskar Schjølberg
Takker for et meget godt strategiseminar 28. februar, ledet meget godt og strukturert.
Spørsmålet var “tegn” på en god skole. I mine refleksjoner så jeg meg som en fremmed som kommer inne i et nytt og ukjent arbeidsmiljø, i dette tilfelle et skolemiljø. Positive tegn vil blant annet være:
– rent og ryddig
– hyggelig, reflektert og respektert omgangstone av og om alle
– veloppdragne, høffelige og inkluderende mennesker
– hele miljøet og systemet er velstrukturert
– du vil føle deg vel og velkommen umiddelbart.
Dette er en kort beskrivelse av rammene gjerne de ytre rammer, og rammene må være på plass og etablert fra dag én. En kan ikke bruke ressurser daglig på rammene, daglig skal ressursene brukes på innholdet, i dette tilfellet læring.
Lykke til med det viktige arbeidet.
Beste hilsen
Kjell M. Lutnes
april 7, 2008 at 7:47 am
Ledende helsesøster Gerd Furfjord leverte denne på mail:
Hei!
Har to høringsinnspill til deg.
6.3 Sentrale elementer. Mener at dette også bør inneholde et punkt om god og forpliktende samhandling med andre støtteaktører, eks Helsesøstertjenesten og Utekontakten.
8.3 Anleggsutvikling. I punktet om aktivitetsfremende og utfordrende uteområde bør det komme med at dette også er helsebyggende, jfr anbefalinger om fysisk aktivitet i skolen som i tillegg til folkehelseprinsippet er tuftet på kunnskap om den unge generasjonens helseutfordringer; overvekt og derav mange følgesykdommer.
Hilsen Gerd
april 14, 2008 at 11:13 am
På direkte oppfordring fra Signhild har jeg sett på høringsutkastet. Jeg gratulerer med et utkast med mange godt tanker og formuleringer. Imidlertid har jeg lyst til å påpeke følgende:
Jeg finner ikke noe sted formuleringer som eksplisitt berører elevers rett til likeverdige muligheter til å utnytte sitt læringspotensiale. Med andre ord synes det som om Bodø kommune ikke har noen strategi for elever med særskilte opplæringsbehov, ut over det generelle som gjelder alle elever.
Jeg skulle ønske at det kom klart fram at kommunen ønsker å prioritere/satse på tidlig avdekking og tiltak for elever som strever, faglig og sosialt.
Til punkt 6.3. Tegn på høy strukturkvalitet. Under “Gode rammefaktorer” er det strekpunkter som for meg blir nokså intetsigende. Kanskje de kan presiseres? Det gjelder “-voksentetthet”, “-infrastruktur” og “materiell”.
På det samme punktet bør kommunen ha større ambisjoner når det gjelder økonomi enn at den skal være “forutsigbar”. Hva med å føye til … “og tilfredsstillende”…?
april 14, 2008 at 12:22 pm
Innspill til høringsutkast fra Loraine Ringdal koordinator PPT Alstad.
6.2 Prosesskvalitet
Her synes jeg det bør stå noe om høy kvalitet på begynneropplæring. Mener at det bør være kompetansekrav i forhold til begynneropplæring for de lærere som underviser de førte årene.
6.3 Strukturkvalitet
Bytt ut velfungerende PP-tjeneste med ” En brukernær og faglig kompetent PP-tjeneste med oppgaver både i forhold til sakkyndig vurdering av enkeltelever og systemretta arbeid.
Under strukturkvalitet mener jeg også det bør stå noe om prinsippet tidlig innsats – forebyggende tiltak. God ressurstilgang og tidlige forebyggende tiltak (rett hjelp til rett tid) gir færre og mindre vansker videre i skoleløpet.
8.1 Lederskap og organisasjonsutvikling
– PP-medarbeideren bistår og rådgir skoleleder i arbeid med kompetanse- og organisasjonsutviklling ved skolen.
Takk for oppmerksomheten!
Mvh Loraine
april 15, 2008 at 5:54 am
Kari Storstrand – Bystyrerepresentant for Frp Bodø sendte denne på mail:
Vedr. høring Bodø kommunes skoleeierskap
Jeg har noen kommentarer til mottatte mail.
I Dannelsesraketten står det: ‘ grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse ‘.
Hva tilbyr Bodø skolen når disse ferdighetene ikke er tilstede i utgangspunktet??
Vi har barn med ADHD som har et svært dårlig utgangspunkt når de møter den offentlige skolen.
Disse barna har som regel en uttalt indre og ytre uro, noe de selv ikke ønsker, i tillegg har de som oftest problemer med å lese de sosiale kodene. Dette medføre i praksis at disse elevene fra starten av skoletiden blir et problem. Både for lærere, medelever og for seg selv. Det er direkte skadelig at disse barna utsettes for tilsnakk, kjeft og dårlig samvittighet daglig. Dette medfører igjen et selvutslettende selvbilde og gjør at disse elevene ikke blir mottagelig for hverken mestring eller læring! Det må ikke ses i mellom fingrene på at disse elevene vil kunne ha et langt større utbytte av sin skolegang dersom det settes inn ekstra ressuser umiddelbart ved skolestart. Det lønner seg ikke å vente med dette til problemene blir for store, og det blir de fort, dette vil både lærere, medelever og eleven selv være tjent med….
Det heter også at ‘ opplæringa skal tilpasses evnene hos den enkelte elev ‘.
Hvordan skal dette kunne bli en realitet når det ikke er ressurser i skolen til å ivareta disse behovene?
Disse problemstillingene er et økende problem i vårt samfunn og bør taes på alvor, dette ‘går ikke over ‘av seg selv og jeg mener at hvis disse elevene blir tatt vare på utfra deres behov, vil både skolen, eleven og samfunnet minimalisere problemene disse barna vil stå overfor senere i livet.
Alle vil være tjent med stor innsats tidlig!!!
Med vennlig hilsen
Kari Storstrand
Bystyrerepresentant for Frp Bodø
april 15, 2008 at 8:58 am
Gunn heidi Hauge,
leder i FAU v/Grønnåsen skole har sendt denne på mail:
Kommentar/ tilføyning/ bemerkninger til høringsutkast, skoleeierskap 2008-2011.
4.2 Kunnskapsløftet.
BRA!, det er kjempe viktig å legge til rette for ett godt samarbeid hjem/skole. Vi mener dette bidrar til bedre læringseffekt for elevene.
4.3 Felles utviklingsmål.
Der står det at hjem/skole samarbeidet må videreutvikles for å oppnå økt foreldremedvirkning. Da bør det vel også stå at foreldremedvirkning bidrar til bedre lærings resultater for elevene.
Godt fysisk læringsmiljø.
Vi stiller spørsmål om man klarer å oppnå det, når elev kapasiteten er sprengt med 50-70 elever.
5. Kvalitet.
Vi stiller spørsmål om elevene lærer bedre totalt sett, når elevkapasiteten er sprengt. På Grønnåsen blir spesialrom brukt som vanlige klasserom. (Eks. musikkrom). Bl.a har en elev med hørselshemming hatt musikk rom som fast undervisningsrom, det har ført til flere problemer.
6.3 Strukturkvalitet.
Vedlikeholdte og oppdaterte bygg og anlegg.
Godt inne klima- Får man det med sprengt elev kapasitet?
8.2 Kompetanse- og profesjons utvikling.
Under hovedområde utdanning, bør det komme frem det med fadderordning som Bodø kommune tilbyr lærerstudentene. (Dette informerte undervisningssjef Per Oskar Schølberg, styret i KFUB om).
8.3 Anleggsutvikling.
Hovedtrekk; Rom for forskjellige aktiviteter. På Grønnåsen klarer man ikke å nyttegjøre seg spesialrommene pga den sprengte elev kapasiteten.
Funksjonell infrastruktur.
Trygg skolevei. Her trengs det flere tiltak. Eks, veien opp til Svartlia er ikke trygg nok for skolebarna.
Tilføyninger;
• Fysiske aktiviteter i skolen, burde absolutt være en del av strategiplanen.
• Gap- analyse. Analyse over hvor kommunene mener gapet mellom strategi og virkelighet er størst. Hovedprioritet, hvordan skal dette lykkes? I forlengelsen av dette, hva ser en på som størst utfordring fremover, er det kommuneøkonomi, arbeidskraft, kapasitet i skolebygg, eller er det andre utfordringer?
Bodø 14.april 2008
Med vennlig hilsen
For styret i FAU v/ Grønnåsen skole
Gunn Heidi Hauge.
april 15, 2008 at 9:37 am
Høringsuttalelse fra Kjerringøy skole – innsendt på mail
Plangruppa og undervisningspersonalet ved Kjerringøy skole har drøftet notatet og ønsker å gi ei kort tilbakemelding.
ü Notatet er grundig gjennomarbeidet og gir et godt grunnlag for en samlet strategi for perioden 2008 – 2011.
ü Personalet slutter seg til hovedpunktene som er skissert i punktene 1- 8.3.’
ü Når det gjelder punktet 8.3 . ,Anleggsutvikling: Her har vi følgende kommentar: 1 – 10 skole kan være greit der forholdene ligger til rette for det, men en må unngå at en skaper ”gigantskoler”. Størrelse på skolene er også viktig. Skolene bør også ha rom med størrelse for å ta en hele klasser. Organiseringen i basisgrupper er en ikke sikker på blir organiseringen i framtiden. Streke krefter ønsker tilbake til gammel struktur med klasser bygd på trinn. Erfaringen viser at pedagogikken vil endre seg over tid, og da bør en ikke ha bygg som hindrer ei slik utvikling.. Når det gleder alderblanding ,er det greit i fådelte skoler, men en bør ikke skape ”kunstige” klassesammensetninger. Dette skal ikke være til hinder for å organisere prosjekt på tvers av klassen.(trinnene)
Mvh.
Kjerringøy skole.
Øivind Mathisen.
april 16, 2008 at 5:49 am
Fra Saltvern skole har vi mottatt denne på mail:
Kommentarer til høringsutkast Bodøskolen 2008 –11
fra Saltvern skole.
Redaksjonelle kommentarer/forslag til forbedringer:
Til pkt 4. Visjoner for skoleverket
Setningen: ”Et dannet menneske kan ta vare på seg selv slik at også andre kan gjøre det, osv……”, er uklar og bør omformuleres.
Til pkt 5 og 6. Kvalitet og tegn på høy kvalitet i Bodøskolen
- Forvirrende bruk av ordene ”definisjoner og begreper”. Hva er forskjellen ?
- Hva menes med:
”Helhetlig kompetanse: Kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samspill ”
- Forbedring av Læringsresultat bør heller formuleres som God progresjon i læringsresultater
- Fornøydhet ??????Har det med trivsel å gjøre?
Til pkt 6.1. Resultatkvalitet
Gode test –og kartleggingsresultater.
Hva blir testet ? Sosial kompetanse, samarbeid, organisatorisk kompetanse, kreativitet, praktisk kompetanse eller bare teoretisk kompetanse.
Til pkt 6.2. Prosesskvalitet
Til ”Sentrale elementer”
Alt. forslag: Skolen er lærende og skal ha fokus på sentrale områder som:
Formen skolen bør brukes, ikke skolene, i henhold til at ”Bodøskolen” brukes som begrep i høringsutkastet.
Alt. forslag til ”Det er fastlagte…..
Bodøskolen skal ha gode samhandlingsrutiner med instanser som:
”Videregående skole, helsevesen, kulturliv, det utvidede hjelpeapparat som barnevern, BUP, politi, etc.
Hva med innovasjon og eksperimentering? Se kap om det kreative menneske.
Til”Tegn på høy prosesskvalitet”
Den må strammes opp.
Eks.
Gir høyt læringstrykk trivsel og trygghet for alle ?
Hva er forskjellen på læringslyst og trivsel gjennom læring?
Godt psykososialt miljø oppnår man mer enn bare gjennom gjensidig respekt.
Kunnskapsoppbygging (uten bindestrek) oppnås ikke bare ved mål-og resultatfokusering
Hvor lykkelig skal vi være? Kan en skole være preget av ”lykke”?
Samarbeid skole-hjem er allerede nevnt under sentrale elementer.
Faglige kommentarer:
Til pkt 6.3 Strukturkvalitet
Både voksen-og lærertetthet. Vi bør få en bedre og felles standard for lærertetthet.
Hva er tilstrekkelig ressurstilgang ?
OK med de tre punkter dersom de er forpliktende. Det må kunne måles at de blir gjennomført/måloppnåelse er ordet.
I dag oppleves det ikke slik for vår skole. Vi har ikke forutsigbar og gode økonomiske rammefaktorer, ikke nødvendig materiell, ikke funksjonelle bygg, ikke utfordrende utemiljø.
Velfungerende PP-tjeneste og godt fungerende system for mottak av flyktninger må defineres nærmere.
Bør elever vi bekymrer oss for, få et eget pkt?
Eldre skoler som Saltvern har store etterslep mht vedlikehold og mangel på alternative rom som trengs for å ivareta prosess – og strukturkvalitet.
I tillegg: Bør ikke kommunen også ha gode seniortiltak?
Til pkt 7. Sammenlignende analyser.
OBS siste ord: Testresultater – stavefeil.
Kommentar: Er ”kommunalt system for analyser av testresultat” noe vi har eller skal få?
Til pkt 8.1. Lederskap og organisasjonsutvikling.
Kommentar: For å sikre god ledelse i skolen bør lederressursen økes.
Skolelederne bør i langt større grad gis tid til å være mer synlige mht skoleutvikling.
Kompetansehevingsprogram må defineres og kvalitetssikres.
Kommunikasjonslinjer og meldingsrutiner må defineres og kvalitetssikres.
Til pkt 8.2. Kompetanse- og profesjonsutvikling.
Vi støtter hovedpunktene. Skal de gjennomføres forplikter det mht til tid og penger.
Det har vært uheldig at lærere begynner på videreutdanning i forbindelse med Kunnskapsløftet under forutsetninger som blir endret etter påbegynt studium.
Kommunen bør gi økonomisk støtte til de skolene som skaffer seg ønsket kompetanse.
Det bør utarbeides en felles kommunal mal for gjennomføring av videreutdanning.
Til pkt 8.3: Anleggsutvikling.
For vår skole er det uaktuelt å arealeffektivisere ytterligere. Alle rom er i bruk til enhver tid. Vi trenger flere rom som gir mulighet for tilpasning, funksjonalitet og fleksibilitet.
Vi trenger å erstatte dårlige rom/bygg med nye (les gymbygg U-trinn)
Hovedtrekk:
1-10 skoler,- uansett størrelse ?
Det er ikke ønskelig med aldersblandet 1-10 skole. Det er bra for eleven å skifte ”miljø” i løpet av grunnskoletida. Aldersblanding kan gjennomføres der det faller naturlig.
Saltvern skole har akuttbehov for rom til forskjellige aktiviteter.
Saltvern skole trenger å ruste opp fagrom/spesialrom.
Aktivitetsfremmende og utfordrende uteområde: Ja takk!
Flerbruk for kultur, fritid, nærmiljø. Da må det legges til rette for økonomi til drift etter realisering av bygget.
Trygg skolevei ønskes. Se gjennomarbeidet forslag fra foreldre.
Sluttkommentar:
Strategidokumentet har verdi dersom det gjøres forpliktende både med hensyn til innhold og økonomi.
Fra alle team: 14 dager er altfor kort høringsfrist! Det gir en opplevelse av ikke å bli tatt på alvor.
Tilbakemeldingen er et sammendrag av kommentarer og innspill fra de fleste team fra 1-10.
De tillitsvalgte har deltatt som team-medlemmer.
På vegne av Saltvern skole 15.april
Anne Marie Carolin
april 16, 2008 at 5:54 am
Fra Utdanningsforbundet i Bodø har vi fått denne uttalelsen:
Høringsuttalelse:
Bodø kommunes skoleeierskap 2008 – 2011
• Uttalelse/kommentar fra klubber og enkeltmedlemmer i
Utdanningsforbundet Bodø
Nettverksmøte i nettverk Øst for sfo-lederne gjennomgikk høringsutkastet fra grunnskolekontoret for skoleeierskap 2008-11. og endte opp med 2 spørsmål:
1. HVOR ER SFO I DENNE SAMMENHENGEN ?
2. ER IKKE SFO EN DEL AV SKOLEN ?
I innledningen står at en strategi for skoleeierskap skal bygge på en prosess som involverer flest mulig. Hvorfor blir ikke da SFO involvert?
Det jobbes i dag for å gjøre skolehverdagen så helhetlig som mulig for elevene og mange elever tilbringer mer tid på SFO enn på skolen. Derfor syns vi det er rart at ikke SFO blir nevnt med en stavelse i høringsutkastet.
Klubben ved Hunstad barneskole har gått igjennom Høringsutkastet til Strategiplanen og kommet med følgende bemerkninger:
Punkt 8.3 Anleggsutvikling
-Aldersblanding
Hva tenkes det på her?
Hvis det er et mål å innføre aldersblanding i alle Bodøskolene, så går klubben ved Hunstad barneskole imot det.
Er det foretatt noen evalueringer av de skolene i Bodø hvor dette praktiseres i dag?
Vi tror ikke at de såkalte basisskolene med åpne løsninger gir en optimal læringssituasjon. Flere steder i landet går man bort fra denne løsningen.
Elevene trenger ro og klare rammer som et klasse-fellesskap gir.
Vi stiller oss bak de av politikerne som ønsker en reformpause.
• Generelt fra Utdanningsforbundet Bodø
På generelt grunnlag er det ikke vanskelig å være enig med mye av innholdet i dokumentet – her er mange fine ord og begreper som vi kjenner igjen fra læreplanverket for Kunnskapsløftet. Men det savnes konkrete avklaringer på en rekke begreper, eksempelvis hva som menes med ”høy faglig kompetanse”. Gjelder dette alle fag og alle årstrinn, og i så fall – hva er høy faglig kompetanse i faget ”Mat og helse” etter tredje årstrinn? Det samme gjelder for ”Gode test- og kartleggingsresultater”. Her kan vi spørre oss hva som er gode test- og kartleggingsresultater?
Utdanningsforbundet Bodø mener høringsutkastet er skrevet i generelle vendinger, noe som gjør at det blir vanskelig for administrasjon, skoleledelse, ansatte, brukere og politikere å forholde seg til planen i det daglige, praktiske arbeidet. Det vil være mulig for de ulike aktører å legge forskjellige tolkninger til begrepene så lenge de ikke er konkretisert. Strategidokumentet inneholder mange udefinerte begreper som kan føre til misforståelser når den enkelte skal tolke innholdet.
Strategiplanen preges også av ord som ”god/godt”, ”trygge/trygghet”, ”klare”, ”veldefinert”, ”tilstrekkelig”, ”høy”, ”forutsigbar” osv. Det er vel og bra, men planen blir ikke et konkret verktøy som man kan forholde seg til. I tillegg kommer en del ”interne” begreper og forkortelser, eksempelvis i ”dannelsesraketten”. Med tanke på at planen skal være tilgjengelig for alle, blant annet via Internett, er det viktig at forkortelser og interne begreper blir forklart.
Vi klarer ikke alltid å se sammenheng mellom sentrale elementer og tegn på høy resultat-, prosess- og strukturkvalitet.
Til punktene
Utover det generelle som er nevnt ovenfor, henvises til kommentarer skrevet direkte i strategidokumentet.
Med vennlig hilsen
for Utdanningsforbundet Bodø
Randi Solvær Geir Hareide Hansen
Leder Nestleder
april 16, 2008 at 10:06 am
Fra KFUB har vi fått denne på mail:
HØRINGSKOMMENTARER TIL BODØ KOMMUNES STRATEGI FOR SKOLEEIERSKAP 2008 – 11 – KOMMUNALT FORELDREUTVALG (KFUB)
KFUB deltok i strategiseminaret 28. februar i tillegg til at man hadde et forberedende møte med undervisningssjef Per Oskar Schølberg der sider ved strategien også ble drøftet. Vi takker for anledningen til å komme med innspill til prosessen og har valgt å sette fokus på utvikling av godt læringsmiljø i utvalgets arbeid.
I forhold til formålsparagrafen i Grunnskoleloven som refereres innledningsvis vil vi legge vekt på foreldrenes ansvar og rolle i å utvikle et skole- og utdanningstilbud som dekker de krav som er gjengitt i innledningen i samarbeid med skolen. Dette ligger det også til rette for å følge opp gjennom de felles utviklingsmål som ble vedtatt i bystyret i fjor vår (jf nest siste avnitt, s 4).
I saksfremstillingen legges det frem en struktur for strategiarbeidet med vekt på sammenhengene mellom kvalitet i infrastruktur, prosesser og resultater (s 5). Det gis en rekke indikatorer på høy kvalitet på disse nivåene, samtidig som det vektlegges at kompetanse må dekke både faglige, sosiale og læringsmessige ferdigheter og holdninger. Det er vanskelig å være uenig i at alle disse sider er viktige for å oppnå de opplæringsmessige mål som strategiplanen skal dekke.
I forhold til sakens tittel ”Samlet strategi for Bodø-skolene 2008 – 2011” finner KFUB det viktig å særlig understreke de forutsetninger som plattformen i strategien – infrastruktur – danner for oppnåelse av gode resultater og godt læringsmiljø. Sentralt i ethvert strategiarbeid er å bevisstgjøre organisasjonen på forholdet mellom tilgjengelige ressurser og hvilke strategiske valg man tar innenfor ressursrammen. Når strategien er valgt er det sentrale å iverksette den og evaluere de resultater man oppnår. Det vil etter vår mening være avgjørende for å oppnå målene at man fra kommunens side i forhold til skoleeierskapet fortsatt satser tilstrekkelige ressurser til at de nødvendige forutsetninger for kvalitet er til stede. Selv om det har vært foretatt betydelige satsinger i utviklingen av skoler i Bodø er det fortsatt store utfordringer i forhold til å skape de forutsetninger som blir referert under pkt 6.3 – strukturkvalitet. Hvis man sammenligner de prinsipper og kriterier som legges til grunn for anleggsutvikling for skolebygg (8.3) er det fortsatt store utfordringer i å skape nødvendige forutsetninger ved flere skoler.
KFUB legger derfor stor vekt på at saken for å ha en verdi som rettesnor og referanse for strategigjennomføringen, også må inneholde forutsetninger om tilstrekkelige ressurstilgang og bruk – ikke bare at rammene skal være stabile og forutsigbare. Dette innebærer at det må fortsatt satses betydelig både på drifts- og investeringssiden for å kunne utvikle nødvendige forutsetninger for en nødvendig kvalitetsutvikling i skolen.
Det vises i strategigjennomgangen til at Bodø kommune vil satse på styrking av kompetansetilgangen. Vi finner det positivt at man vil tilby fadderordninger ved skolene for studenter ved lærerutdanningen. I forhold til den medvirkningen man har lagt opp til i forbindelse med meldingen ville vi sett det som naturlig at Bodø kommune i sterkere grad hadde involvert kompetansemiljøet ved høgskolen i Bodø både i høringsprosessen og til et mer omfattende samarbeid i oppfølgingen av kvalitetsmålsetningene i strategien. Bl.a. gjennomføres det i dette miljøet ved høgskolen og Nordlandsforskning et evalueringsarbeid av metoder og erfaringer i Kunnskapsløftet. Fadderordningen vil kunne være en slik mulighet til samarbeid og forbedring av metoder i lærerutdanningen, men kommunen bør utnytte nærheten til dette pedagogiske fagmiljøet til å understøtte prosessen med å utvikle et skoleeierskap med som har kvalitet både i infrastruktur, læringsmiljø og de resultater som oppnås.
I forhold til de mange interessenter som opplæringen er avhengig av å samarbeide tett med finner vi også grunn til å rette oppmerksomheten mot hvordan man sikrer en så vidt bred medvirkning som det legges opp til (bl.a. pkt 4.1 – nest siste stikkpunkt). Skolens rolle som arena for utvikling av kompetanser og som oppvekstarena er nært avhengig av et samspill med både foreldre, elever, næringsliv og mange andre aktører. Utviklingen av skoleinfrastruktur henger sammen med utviklingen av de deler av byen/kommunen disse befinner seg, og det er som nevnt tidligere store forskjeller i status og utfordringer i ulike bydeler/deler av kommunen. Det kan ut fra dette være grunnlag for å vurdere om man bør utvikle mer helhetlige og lokale fora for å ivareta en bred medvirkning?
Vi vil avslutningsvis takke for invitasjonen til å møte OK-komiteen i møtet den 8. mai og ser fram til å kunne utdype våre synspunkter der.
Bodø, 15. april 2008
For KFUB
Jarle Løvland
leder
april 16, 2008 at 10:09 am
Fra FAU på Hunstad Barneskole har vi fått denne på mail:
Til
Bodø kommune
v/undervisningssjefen
Bodø kommunes skoleeierskap 2008 – Høringsutkast
FAU ved Hunstad barneskole behandlet høringsutkastet i møte 15.04.08, og har følgende kommentarer til utkastet.
Dokumentet inneholder mange gode tanker om hvordan Bodø kommune skal kunne får en skole med høy kvalitet. FAU uttrykker likevel en bekymring over at fine tanker og planer ikke følges opp med ressurser som gjør planen til mer enn en fin plan.
Fysisk fostring og kosthold har vært noe av hjertebarna til den rød-grønne regjeringen. Dette er tema som vi ikke finner igjen i denne strategiplanen.
Willy Rudborg
- FAU-leder-
april 17, 2008 at 8:29 am
Fra FAU, Rønvik skole har vi fått denne på mail:
Hei!
Vi hadde møte i FAU Rønvik skole i går, og har dessverre ikke hatt mulighet til å behandle dette innen fristen 15. april.
Vi er generelt veldig positive til at det utarbeides en samlet strategi for Bodøskolen, og at den har en politisk forankring.
Noen kommentarer har vi likevel:
· I innledningen står det at “Formålet med strategien er å gi….. klare mål å strekke seg etter, forutsigelighet i resultatmålinger, strategiske virkemidler og plan- og rapportkrav.”
Vårt hovedinntrykk er at visjonene er helt ok, men målene er ikke klare eller målbare, da det i stor grad ikke er beskrevet hva som er målet eller hvordan graden av måloppnåelse skal vurderes.
· Det er bra at det redegjøres for hvilke resultatmålinger som ønskes, men det sies ingenting om hva og hvordan resultatene kan/skal brukes.
· Hvis ikke strategien beskriver både målene og hvordan de skal nås (dvs tiltakene), så er det vanskelig å se en ”rød tråd” i dokumentet, og hvis tanken er at tiltakene skal beskrives i den enkelte skoles virksomhetsplaner, så gir jo ikke strategien i seg selv oss noen muligheter til å vurdere måloppnåelse osv.
· Når målene i tillegg ikke er klare eller kvantifisert, så blir det stort sett bare intensjonserklæringer.
Noen eksempler:
· I pkt 6.3 Strukturkvalitet nevnes tegn på høy strukturkvalitet, og under gode rammefaktorer står det “voksentetthet”, men ikke hva det innebærer. Er det 1 voksen per 5, 10, eller 20 elever?
· Undet pkt 8.1 står det: “Skolene våre har et velutviklet system for kommunikasjon og informasjon med foresatte, elever og ansatte”, men ingenting om hva dette innebærer? Legges det her opp til et felles system for alle skolene (Fronter eller noe annet), eller er det felles prosedyrer slik at det ikke blir så personavhengig hvordan dette fungerer fra skole til skole?
(Kopiadressatene er styret i FAU Rønvik skole og rektor)
Med vennlig hilsen
FAU Rønvik skole
Lars R. Holm
Leder
Tlf: 976 90 799
april 18, 2008 at 7:08 am
Fra Saltvern FAU har denne kommet som brev:
Saltvern FAU
Saltvern skole
Reinslettveien 92-94
8009 Bodø
15.04.08
Bodø kommune
Grunnskolekontoret
Postboks 319
8001 Bodø
HØRINGSUTTALELSE TIL SAMLET STRATEGI FOR BODØSKOLEN
2008 – 2011
Kunnskapsløftet klargjør skolens verdier, prinsippene for opplæringen og de ulike
læringsmålene. I utkastet til strategier for Bodøskolen legges det vekt på (8.1) Lederskap og
organisasjonsutvikling, (8.2) Kompetanse- og profesjonsutvikling, og (8.3) Anleggsutvikling.
Metodevalg
De tre prioriterte områdene i strategiene for Bodøskolen er utvilsomt viktige, men Saltvern
FAU savner likevel en drøfting hvordan, det vil si valg av metoder i undervisningen.
Rett valg av metode er ikke minst viktig for å nå de faglig svakeste elevene. Og hvilken plass
skal for eksempel prosjektarbeid, fysisk aktivitet, uteskole og lekser ha i Bodøskolen i den
kommende 4-årsperioden?
Kunnskapsløftet gir stor frihet når det gjelder valg av pedagogiske metoder. Derfor bør
skoleeier enten utforme felles strategier på dette området, eller så bør det i planen uttrykkes at
den enkelte skole gis full frihet til selv å velge pedagogiske metoder.
Utviklingsarbeid
Saltvern FAU mener at planen bør si noe om hvordan skoleeier ønsker å stimulere til
utviklingsarbeid i Bodøskolene. Temaet er så vidt nevnt under hovedområdet
kompetanseutvikling, pkt. 8.2: – Kjøre utviklingsprosjekter knyttet til fag/ tema.
Vi anser imidlertid at dette et svært viktig punkt som godt kan utdypes og gis et større fokus.
Slik punktet nå er formulert, ser det ut til at en kun har tenkt på fagutvikling. Metodeutvikling
bør imidlertid være et vel så viktig tema for utviklingsprosjekter.
Økt lærertetthet
Læreplanen for Kunnskapsløftet setter ambisiøse mål for utvikling av hele mennesker. Denne
planen vil mer med den norske skolen enn det som kan måles i Pisa-undersøkelsene. Skal vi
nå disse målene er tid og penger er svært viktige rammefaktorer.
Hvis vi ønsker en skole hvor alle skal få like utviklingsmuligheter, er det derfor avgjørende at
lærertettheten økes. Det er derfor en stor svakhet at økt lærertetthet verken drøftes, eller gis
prioritet i de foreslåtte strategiene.
Kommentarer til tiltakene som er nevnt i forslaget til strategier
(8.1) Lederskap og organisasjonsutvikling
Godt lederskap og levende organisasjonsutvikling er viktig. Samtidig bør det vurderes å gi
lederne på de enkelte skolene større fullmakter til å treffe beslutninger som gjelder
utviklingen av egen skole.
(8.2) Kompetanse- og profesjonsutvikling
Dyktige og motiverte lærere er helt avgjørende for trivsel og gode faglige resultater i skolen.
Kompetanse- og profesjonsutvikling må derfor gis høy prioritet. Som vi har nevnt tidligere
må dette omfatte både fag, tema og metode.
Arbeidet med kompetanseutvikling må settes i system slik at det når alle ansatte. Skoleeier må
sette av nok tid og penger dette kan gjennomføres, og slik at lærerne slipper å bruke fritida til
å holde seg oppdatert. Hvis lærertettheten økes vil kompetanseutviklingen bli lettere å
gjennomføre, og med mindre bruk av tilfeldige vikarer.
(8.3) Anleggsutvikling
I punkt 8.3 legges det opp til skoleanlegg med både fleksiblitet og arealeffektivitet. Dette
virker noe selvimotsigende, fordi høy arealeffektiviet ofte gir liten fleksibilitet.
På Saltvern er de nå de fleste rom i bruk samtidig. Arealeffektiviteten er dermed stor, men det
gir liten fleksibilitet. Med økende elevtall oppleves skolen bare som stadig mer overfylt. Det
vi trenger vi mer plass, og som det legges opp til i strategiene: Rom for ulike aktiviteter og
læringsstiler.
For skoler med gamle bygninger er det viktig at ”basiskvaliteten” løftes opp mot samme nivå
som de nyeste skolene. Skolebarna på de eldste skolene møter hver dag anlegg som er tildels
sterkt nedslitt, med manglende eller dårlig funksjonalitet knyttet til for eksempel inneklima,
lysforhold, toalettforhold, garderobeforhold og utemiljø.
Selv om arbeidsenheter nevnes, er strategiene noe uklare når det gjelder den framtidige
utformingen av skolene. Vi mener at i den videre utviklingen av Saltvern må grunnstrukturen
fortsatt være klasser og trinn, men at bygningene samtidig må åpne for aldersblanding når det
er behov for det. Tvungen aldersblanding vil neppe være gunstig.
Sett fra FAU sitt synspunkt er det bra at bygninger skal planlegges for flerbruk. Skolene må
videreutvikles til å kunne ta enda flere nærmiljøfunksjoner, til beste for barna våre også i
fritida.
For styret i Saltvern FAU
Bjørn Heitmann (s) Arne Farup (s)
leder nestleder